Hvordan du kan både brygge øl, studere kjemi og løse store miljøproblemer
Jonatan Anssi Jussila er student på Bachelor i Kjemi på NTNU. En flink student. Likevel forteller han at han nok har brukt like mye tid på ølbrygging som studiene. Det har ikke stått i veien for at han akkurat har levert en god bacheloroppgave. – Som student er du nemlig fri, sier han med et smil om munnen.
Det kommer en klar advarsel fra Jonatan Anssi Jussila (23) i det han setter seg ned og jeg spør hvor han kommer fra. – Jeg er fra Tverlandet utenfor Bodø. Det sies at man ikke skal kødde med oss, sier han og ler. Det tar ikke lang tid før han åpner seg opp om studievalget sitt. Jonatan valgte å ta et år i militæret før han begynte på NTNU.
– Jeg var veldig usikker på hva jeg ville og trengte det året for å bestemme meg. Da fikk jeg tid til å tenke over hva jeg likte på videregående og da var det faglig sett kjemi som var hovedinteressen. Jeg var i tvil om jeg i det hele tatt ville begynne på høyere utdanning så da var en bachelorgrad et bra sted å begynne, forteller han.
Friheten til å sette sammen fag som du vil er noe av det beste med studiet. Bachelor i kjemi er en god blanding av teoretiske oppgaver og praktiske labfag. Jonatan anbefaler studiet til den som ønsker å ta et dypdykk i kjemi. I tillegg kan man selv velge nivå på mattefagene.
Foto
Jonatan Anssi Jussila. Foto: Jens Westbye/BERRE.
– På tredje året kan du kan velge mellom fire retninger. Hvis du vil bli «detektiv kledd i hvitt» eller være med på å redde naturmiljøet, er Naturmiljøkjemi og analytisk kjemi tingen. Hvis du er mer interessert i det medisinske er organisk kjemi fordypningen å velge. Anvendt teoretisk kjemi er for de som liker å programmere og modellere kjemisk oppførsel mellom atomer. Selv har Jonatan valgt strukturkjemi og synes det er veldig spennende som poengterer at det også finnes utallige muligheter innenfor de fire retningene.
Foto
Foto: Markus Nymo Foss/BERRE.
– Jeg skriver bacheloroppgaven min i samarbeid med Bergen Carbon Solutions AS. Det er ikke så veldig vanlig som bachelorstudent, men jeg syntes det var spennende å se på et område i utvikling. Selskapet produserer karbon nanofiber ved å omgjøre CO2 til oksygen. Jeg har studert hvordan man kan rense disse karbonfibrene. For å si det enkelt så løser man et stort miljøproblem ved å ta CO2 ut av lufta og bruke det til noe nyttig. For eksempel kan det benyttes i elektroniske komponenter, komposittmaterialer eller medisin for den saks skyld, forteller han entusiastisk.
Hverdagen går ikke bare i studier, selv om Jonatan innrømmer at det krever litt innsats iblant. – Jeg har nok brukt like mye tid på å brygge øl som på studiene forteller han. Gjennom Linjeforeningen Volvox & Alkymisten leder han InVitro Bryggelag. I tillegg har det det siste året gått mye i klatring/buldring, gitarspilling og swingdans. Det er allsidige muligheter i Trondheim som studieby. – Jeg kunne valgt kjemi et annet sted, men er glad for at jeg landet på Trondheim. Byen er passe stor, i alle fall for meg som kommer fra et lite sted, forteller han. Til høsten vurderer Jonatan enten å studere videre til å bli realfaglærer, begynne på entreprenørskole eller å fortsette på en master i kjemi.
Les mer: Bachelor i kjemi
– Grønn energi er fremtiden
Sigrid Otterlei Sunde (23) er også opptatt av bærekraft. Hun studerer en integrert master i industriell kjemi og bioteknologi. Sigrid forteller at dette er en av linjene med mest variasjon på NTNU, og du kan gå mange retninger på dette studiet. Selv har hun valgt å spesialisere seg innen materialteknologi.
– Grønn energi er fremtiden. Det er den veien vi må gå om vi ikke vil ødelegge planeten.
Det er solceller og fornybar energi som fasinerer henne mest.
– Innen 2025 skal alle nye biler i Norge være elektriske. Den er ingen tvil om at batterier er fremtiden. Det å utvikle nye og bedre batterier vil være veldig aktuelt.
Foto
Foto: Markus Nymo Foss/BERRE.
Aktuelt er akkurat det ordet som er passende for å beskrive dette studiet på NTNU. Dette studiet passer for deg som vil bidra til å løse morgendagens utfordringer. Enten det gjelder å utvikle energi, materialer, mat eller medisiner på en bærekraftig måte.
Eller å bidra til å utvikle effektive løsninger under en pandemi.
– Korona-prosjektet var et ekstremt spennende eventyr for å se hvordan forskning i laboratoriene kan bli til innovasjoner for samfunnsnytte, forteller Sulalit Bandyopadhyay, som jobber ved instituttet for kjemisk prosessteknologi.
Kjemi-miljøet på NTNU var en stor bidragsyter for å utvikle koronatestene brukt i Norge og internasjonalt.
– Det er veldig viktig at NTNU bidrar til samfunnet gjennom sin forskning og innovasjonsaktiviteter. Dette er et klassisk eksempel på det. NTNUs koronatester bidro til å redusere pandemien ikke bare i Norge, men også internasjonalt.
Les mer: Industrille kjemi og bioteknologi
– Fra samfunnsviter til kjemiingeniør
Foto
Marte Aarflot Strandheim.
Foto: Jens Westbye/BERRE.
Marte Aarflot Strandheim (20) tok studiespesialiserende med samfunnsfag på videregående. Det angret hun på. — Jeg bestemte meg tidig for å ta realfag etter de tre årene på videregående, enten som privatist, eller på forkurs gjennom NTNU. Valget falt etter hvert på å ta fag som privatist, siden jeg da også kunne ta flere fag. I tillegg til å ta matte og fysikk, som er et krav for å komme inn på ingeniørfag, valgte jeg også i siste liten kjemi. Kjemi endte opp med å bli mitt favorittfag, og noe jeg ville fortsette med!
Høsten 2020 begynte Marte på Kjemiingeniørstudiet på NTNU i Trondheim. Det stortrives hun med.
— Kjemiingeniør-studiet starter relativt rolig med kjemi og matte, som stort sett ligner på den fra videregående, pluss litt ekstra. Dersom man har god kontroll på disse fagene, kan man ta seg litt ekstra tid til en øl på studentersamfunnet, verv eller kanskje melde seg inn i en idrett gjennom NTNUI, forteller hun. Du kan se mer om hverdagen til Marte i serien Jævli flink på YouTube.
Les mer: Kjemingeniør
Se serien Jævli flink